onsdag 9. september 2009

Digital dannelse

”Å kunne bruke digitale verktøy” er en av de 5 grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. At digitale ferdigheter er er så høyt prioritert i Kunnskapsløftet har ført til at skoler, skoleeiere og sentrale myndigheter har investert enorme summer på digital infrastruktur, innkjøp av maskiner og kompetanseheving av lærere og skoleledere de siste årene. Det har vært mange kritiske røster som har hevdet at satsingen har vært for stor, og undersøkelser viser at det ikke er blitt så mye ikt-basert undervisning som kunnskapsløftet legger opp til, til tross for massiv satsing.

Likevel. "Å kunne bruke digitale verktøy" er en grunnleggende ferdighet, og det kan vi ikke komme bort fra. (Selv om enkelte lærere sikkert kunne tenke seg å låse alle PC'ene inn i et skap og miste nøkkelen). I videregående skole får nå elevene hver sin PC, og enkelte kritiske røster mener dette vil ødelegge undervisningen og fjerne fokus fra læringsprosessen, mens andre jubler over nye muligheter for spennende undervisning.

Jeg skal ikke bruke mer tid på de kritiske røstene i lærerstanden og i fagforeningene våre ved denne anledningen, for fremtiden i skolen kommer til å bli enda mer digital enn den er i dag. Uansett om man liker det eller ei. Så hvordan forbereder vi våre skolebarn på denne digitale fremtiden på en best mulig måte? Hvordan skal elevene lære seg at PC'en i skolen ikke er til lek, men at den skal brukes til å lære på en enda bedre måte?

Jeg mener det er avgjørende at vi må jobbe med digital dannelse hos elevene fra de starter opp i barnahage og skole. For elevene skal PC'en være like naturlig å bruke i læringen som blyant og papir, og da kan man ikke vente med de digitale ferdighetene til elevene nærmer seg ungdomsskolealder. Barna som vokser opp i dag får mange av de digitale ferdighetene "inn med morsmelken", og dette må skolene bli flinkere til å utnytte.

I et vidt perspektiv handler digital dannelse om å inneha den kompetansen som trengs for å være en fullverdig deltaker i det digitale samfunnet. Men ettersom elevene blir mer og mer digitale, er det ikke først og fremst det teknologiske skolen må lære dem, men fokus må i stadig større grad dreies over på elevenes evne til kritisk å kunne benytte all informasjon og alle muligheter den digitale fremtiden åpner for dem. Barna må tidlig lære seg hvordan man oppfører seg og forholder seg til andre på nett, de må tidlig trenes til å bli gode på kildekritikk og de må fra de er små læres opp til hva som er godt nettvett.

Alt dette dreier seg om digital dannelse, og jeg mener fokus på dette fra tidlig alder er avgjørende for at den grunnleggende ferdigheten ”Å kunne bruke digitale verktøy” ikke bare blir ord i en læreplan.

2 kommentarer:

  1. Takk for et godt innlegg!
    Jeg har ofte tenkt på hva vi kunne fått til dersom de grunnleggende ferdighetene til elevene hadde vært bedre etablert på et tidligere stadium. Den positive tendensen jeg ser er at år for år så synes jeg det er stadig flere som mestrer å bruke skikkelig verktøy som tekstbehandlingsprogram, mapper/informasjonsoversikter osv. Viktig og positiv utvikling. Dette bør alle kunne når de er ferdige med grunnskolen, men slik er det ikke ennå. Mange er også fremdeles svært dårlige til å søke, og når de finner kilder de vil bruke er mange elever veldig ukritiske. Her kan lærerne i grunnskolen utvilsomt gjøre en bedre jobb med elevene sine. Elevene er også ofte dårlige til å presentere materialet sitt skikkelig, men det skal ikke så mye til for å få trent bedre på å lage gode presentasjoner med skikkelige kildehenvisninger osv. Så lenge vi må bruke mye tid på grunnleggende opplæring i vgs sier det seg selv at det tar tid å komme til et høyere kompetansenivå for elevmassen som helhet.

    SvarSlett
  2. To av mine masterstudener har gjennomført et studie av effekten av IKT i Bærum som igjen viser at IKT har positiv betydning for elevenes læringsutbytte, men effekten er liten i forhold til andre påvrikningsfaktorer.Dette samsvarer med mange internasjonale studer som viser hvordan en resiprok, eller gjensidig og vekselvirkende undervisning, gir godt læringsutbytte. Det samme gjør faglige tilbakemeldinger, orientering mot læringsmål og direkte instruksjoner i hel klasse, i tillegg til god organisering av undervisningen og ro rundt læringsarbeidet. Det er her de størst muligheten ligger. Tenk om undervisningen kunne bedres på disse områdene?

    SvarSlett