Etter å ha sett denne fantastiske videosnutten, ble jeg så inspirert at jeg bare måtte skrive litt i bloggen! Hva er som gjør at mange lærere bøyer hodet litt? Hvisker, kanskje. Svarer litt motvillig. Nesten unnskyldende. "Jeg er lærer, jeg". Kanskje svarer de til og med; "Jeg er bare lærer, jeg", når de blir spurt om hva de jobber med. Sånn kan vi ikke ha det!
Alle som jobber i skolen opplever stadig at jobben deres diskuteres, karakteriseres og alt for ofte nedvurderes. De alle fleste har en mening om skolen. Alle har gått i en. Mange har barn i en. Mange har hatt barn i en. Alle har opplevelser fra en. Men dessverre er det alt for ofte de dårlige opplevelsene fra skolen som trekkes frem og diskuteres. En dårlig lærer. En håpløs skoleleder...
Vi skal være utrolig glade for at folk er opptatt av skole, for skolen er tross alt en av de viktigste samfunnsinstitusjonene vi har. Likevel mener jeg det er på tide at lærere og skolefolk retter seg opp i ryggen, hever hodet, rensker stemmen og tar litt større plass. Vi bør stå opp for yrket vårt, vi bør delta mer aktivt i skoledebattene, vi bør tilbakevise fordommer og uvitenhet og vi bør høyt og tydelig fortelle omverdenen hvor stolte vi er av den jobben vi gjør.
Hvorfor i all verden er det slik at vi skolefolk lar alle andre få lov til å fortelle oss hvordan vi burde gjort jobben vår bedre? Stiller vi spørsmål ved avgjørelsene til en lege eller en ingeniør? Nei, selvsagt gjør vi ikke det. Derfor må vi slutte å stå duknakket og "ta imot". Det er jo vi som kan dette! Det er vi som kan skole. Det er vi som kan tilpasset opplæring. Det er vi som kan fagene. Det er vi som kan konflikthåndtering. Det er vi som kan leseopplæring. Det er vi som kjenner læreplanen.
Derfor er det vi som må heve hodet og rette ryggen. Vi må fremstå som stolte profesjonelle pedagoger!
Innlegg
