Mer IKT i undervisningen - et lederansvar!

Årets ITU Monitor ble sluppet i dag, og resultatet er nedslående. Bruken av IKT-verktøy i undervisningen er veldig liten i grunnskolen, og verst står det til på ungdomsskolen og på 9. trinn spesielt, melder blant annet NRK i dag. Lærernes arbeidsmedtoder og usystematisk skoleledelse får mye av skylden for de dårlige resultatene.

Dette er ikke gode nyheter for norsk skole, men kanskje heller ikke så veldig overraskende? Satsingen på IKT i skolen de siste årene har nok vært fokusert for mye på antall elever per PC, og alt for lite på hvordan man kan utnytte dette utstyret på en god måte i undervisningen. Maskiner er kjøpt inn i hopetall, skoler er kablet opp og gjort trådløse, digitale tavler er hengt opp, men det viser seg altså at tilgangen til utstyr ikke har endret lærernes arbeidsmønster. Lærerne bruker PC i planleggingen av undervisningen, men maskinene er ikke en integrert del av undervisningen slik Kunnskapsløftet forutsetter.

Så hva gjør vi med dette? Hvordan skal vi snu trenden i årene som kommer? ITU Monitors kartlegging viser at usystematisk skoleledelse er en av flaskehalsene som hindrer IKT-basert undervisning, og derfor mener jeg det er essensielt å starte med skoleledelsen. Vi skoleledere må bli mye mer systematiske i arbeidet vårt med IKT. Det betyr blant annet at vi ikke kan nøye oss med å produsere flotte IKT-planer og å gjøre store innkjøp av utstyr. Det er minst like viktig å følge opp disse planene, blant annet ved å stille krav til lærerne. De må selvsagt kurses for å få IKT-kompetansen de trenger, men i tillegg må vedtatte planer følges av alle. Det er skoleledelsen som må påse at planene blir fulgt og at IKT blir en naturlig del av undervisningen i de fleste fag.

Det drives mye godt IKT-arbeid rundt om på mange skoler og i mange klasserom, men til nå har det vært typisk at det er enkeltlærere på skolene som bruker PC'en som en naturlig del av undervisningen. Alle elever i norsk skole må få en skikkelig opplæring i digitale ferdigheter uansett hvilken lærer de har, og det er en lederoppgave å påse at de får det!

Ville du vært komfortabel med at ditt barns lærer valgte å kutte ut bruk av blyant eller bøker i undervisningen fordi han ikke mestret verktøyet eller ikke syntes det var viktig nok? Det er på tide at alle i skolesamfunnet nå innser at digitale ferdigheter i dagens samfunn er en basisferdighet på linje med lesing, skriving og regning!

Skolenes nye ansikt utad

Ved mange skoler er det slik at skolesekretæren regnes som skolens ansikt utad, og derfor er det viktig at disse nøkkelpersonene i organisasjonene fremstår som hyggelige, høflige og, ikke minst, de skal ha svar på det meste! (Jeg må si jeg er imponert over vår sekretær ved Grav skole, Nina, som er like høflig i telefonen etter 150 telefonsamtaler og utallige avbrytelser klokken fire på ettermiddagen, som hun er i den første samtalen klokken åtte på morgenen!) Det er sekretærene man har vært vant til å møte når man har kontaktet skolen, på telefonen eller i skranken, og derfor er det i møte med dem man ofte har fått det første inntrykket av skolen.

Slik er det ikke lenger. Den teknologiske utviklingen de siste årene har gjort at vi søker mer og mer informasjon på nett, og vi forventer å finne det vi søker etter (i sommerferien har vår nettside hatt mer enn 2500 treff!). For mange er ikke deres første møte med en skole nødvendigvis skolesekretæren, men kanskje heller skolens hjemmeside. For en del skoleledere bør erkjennelsen av dette gi litt angst. Det er nemlig mye rart på hjemmesidefronten ved skolene rundt om i landet!

En del kommuner har gjort gode grep i forhold til denne problematikken, og både Oslo (Webfronter) og Bærum (Moava) har innført standardiserte publiseringsløsninger som gjør at layouten på nettsidene i kommunen er noenlunde likt, men skolene har fortsatt sitt eget nettsted hvor de styrer (nesten) alt innhold. I andre kommuner har man valgt å legge skolenes nettsider inn som en underside av kommunens hovednettside, som for eksempel i Asker og i Fredrikstad. Dette mener jeg er dårlige løsninger. Disse kommunene har ikke tatt inn over seg at vi lever i en digital hverdag, og når man søker informasjon fra en skole så ønsker man å komme til en levende, oppdatert og informativ nettside. Hva slags ansikt utad er det Rød skole her viser?

Selv om det er lagt godt til rette i mange kommuner med sentrale publiseringsmaler, som i Oslo og Bærum, så er det mye å hente på innholdssiden for mange skoler. Altfor mange skoler har uryddige sider med lite og irrelevant innhold, eller for mye innhold og rotete layout. Enkelte nettsider kan se veldig bra ut på forsiden, men når man klikker på fanene så "velter" innholdet over deg. Uklart er det også hva som befinner seg bak lenkene i fanene. Hva finner man for eksempel hvis man klikker på "Informasjon" - eller enda bedre, "Masse informasjon"? Bedre blir det ikke når lenkene fremstår som åpenbart utdaterte, som "Foreldremøte mai 2007", eller når vaiende flagg og informasjon om 17. mai ligger øverst i nyhetsfeltet ved skolestart i august...

Skolenes nettsider bør etter min mening lages ryddige, oversiktlige, informative og, ikke minst, lettfattelige for brukerne. Når jeg klikker meg inn på en skoles nettside for å lete etter et søknadsskjema for påmelding til SFO, så er det ikke logisk for meg å klikke på "Betalingskontrakt" for å komme til søknadsskjemaet. Hvorfor ikke skrive "Søknadsskjemaer"? Istedenfor å lage en lenke man kaller "Informasjon" hvor man samler alt man ikke vet hvor man skal plassere, kan man kanskje kutte ut noe ved å stille kritiske spørsmål. Er dette relevant for våre brukere? Er dette informasjon foreldrene vil søke? Bør dette ligge åpent ute tilgjengelig for alle?

Det finnes mange nettsider man kan dra på smilebåndet av rundt om i skolenorge, men jeg skal ikke fokusere på dem her. Istedenfor vil jeg trekke frem noen eksempler på ryddige, informative og gode "ansikt utad"-nettsider. Fjellhamar skole på Lørenskog har vunnet en pris for sin side. Lilleaker og Kastellet skoler i Oslo har flotte sider, basert på Oslo kommunes Webfronter løsning. Fra Bærum trekker jeg frem Høvik skole som en ryddig og flott nettside. Jeg vet det finnes mange flere!

Det er viktig for alle skoleledere å ta inn over seg at skolenes nettsider ikke lenger tåler å bli stemoderlig behandlet, for de er blitt et ansikt utad på lik linje med skolesekretæren. Hvilken nyutdannet lærer vil søke seg til en skole som har en rotete, innholdsløs hjemmeside uten relevant informasjon?

Ved å ha lagt ned en del tid og ressurser på å lage en nettside vi synes er ryddig og informativ er jeg sikker på at vi ved vår skole også har spart skolesekretær Nina for mange telefonsamtaler. Istedenfor å ringe, har mange (forhåpentligvis!) funnet at informasjonen de søkte var lett tilgjengelig på http://www.grav.skole.no/