Nesten ingen vil bli lærer i Asker og Bærum

I Budstikka lørdag 15. mai kunne man lese at nesten ingen av de 4000 nye studentene fra Asker og Bærum har søkt på "Grunnskolelærer 1-7" og "Grunnskolelærer 5-10". Det er også 25% færre søkere til studiet "Førskolelærer" i år fra disse kommunene. Dette er alarmerende tall, og dette vil sannsynligvis gjøre at kommunene vil få store problemer med å rekruttere lærere og førskolelærere på sikt.

Vi har i mange år hørt om stadig færre søkere til lærerskolene, og det er satt i gang spennende kampanjer som "Gnist" og "Har du det i deg?". Disse kampanjene har kanskje bidratt til øket søkning totalt i landet, men jeg mener at det er et stort problem for et distrikt at nesten ingen av de unge som kommer derfra ønsker å bli lærere. I Asker og Bærum blir dette veldig tydelig. 81 søkere til "Grunnskolelærer 1-7" og "Grunnskolelærer 5-10" av 4000 søkere sier det meste.

I Budstikkas artikkel er tre kommende studenter intervjuet, og jeg mener de peker på noe av det som er hovedproblemet; "Lærer- og førskolelærstudiet har lav status. Lønnen er lav og fagene virker kjedelige..." De har rett i to av tre. Statusen ER lav og lønna ER lav, men fagene er definitivt ikke kjedelige!

Det er liten tvil om at læreryrket er et meget viktig yrke i et samfunn, og det er helt avgjørende for videre vekst og utvikling at vi får dyktige mennesker til å gi fremtidens borgere en skikkelig utdanning. Målene for arbeidet til "Gnist" er vel og bra, men ingen av disse målene får Asker- og Bærumungdommen til å velge lærerskolen - på kort sikt. Skal vi få dem til å søke denne utdanningen, må lønnsnivået for lærere heves betraktelig. Slik lønnsnivået er i dag er det nesten umulig for lærere å etablere seg i pressområdene i og rundt Oslo.

Å etablere seg i Fiskarstranda i Sula kommune bør være overkommelig, selv for en lærer. Å etablere seg for en lærer i Asker eller Bærum er ikke på langt nær like overkommelig. Likevel tjener en lærer i Fiskarstranda akkurat like mye (eller like lite) som en lærer i pressområdene på Østlandet. Hvor er logikken? Her må Utdanningsforbundet på banen, og de må legge gammel likehetstenkning til side. Lærerne i Fiskarstranda, Vefsn, Vesterålen og Snåsa fortjener alle sin lønn (og mere til), men det er meningsløst at en lærer skal tjene det samme over hele landet. Lærerlønningene i pressområder må opp!

Som lokalsamfunn kan vi ikke sitte stille og se på at nesten ingen av "våre" ungdommer i Asker og Bærum ønsker å velge det fantastisk spennende læreryrket. Det er flott med gode kampanjer som på sikt kan bidra til flere søkere til lærerstudiene, men gode målsetninger og fancy slagord er dessverre ikke nok til å heve statusen for læreryrket blant dagens unge. Lønnsnivået må opp!

Vær en stolt profesjonell lærer!

Etter å ha sett denne fantastiske videosnutten, ble jeg så inspirert at jeg bare måtte skrive litt i bloggen! Hva er som gjør at mange lærere bøyer hodet litt? Hvisker, kanskje. Svarer litt motvillig. Nesten unnskyldende. "Jeg er lærer, jeg". Kanskje svarer de til og med; "Jeg er bare lærer, jeg", når de blir spurt om hva de jobber med. Sånn kan vi ikke ha det!

Alle som jobber i skolen opplever stadig at jobben deres diskuteres, karakteriseres og alt for ofte nedvurderes. De alle fleste har en mening om skolen. Alle har gått i en. Mange har barn i en. Mange har hatt barn i en. Alle har opplevelser fra en. Men dessverre er det alt for ofte de dårlige opplevelsene fra skolen som trekkes frem og diskuteres. En dårlig lærer. En håpløs skoleleder...

Vi skal være utrolig glade for at folk er opptatt av skole, for skolen er tross alt en av de viktigste samfunnsinstitusjonene vi har. Likevel mener jeg det er på tide at lærere og skolefolk retter seg opp i ryggen, hever hodet, rensker stemmen og tar litt større plass. Vi bør stå opp for yrket vårt, vi bør delta mer aktivt i skoledebattene, vi bør tilbakevise fordommer og uvitenhet og vi bør høyt og tydelig fortelle omverdenen hvor stolte vi er av den jobben vi gjør.

Hvorfor i all verden er det slik at vi skolefolk lar alle andre få lov til å fortelle oss hvordan vi burde gjort jobben vår bedre? Stiller vi spørsmål ved avgjørelsene til en lege eller en ingeniør? Nei, selvsagt gjør vi ikke det. Derfor må vi slutte å stå duknakket og "ta imot". Det er jo vi som kan dette! Det er vi som kan skole. Det er vi som kan tilpasset opplæring. Det er vi som kan fagene. Det er vi som kan konflikthåndtering. Det er vi som kan leseopplæring. Det er vi som kjenner læreplanen.

Derfor er det vi som må heve hodet og rette ryggen. Vi må fremstå som stolte profesjonelle pedagoger!

God høstferie, kjære lærere - tid for oppdatering?

Ja, så er jammen 6 uker av skoleåret allerede lagt bak oss, og lærere og elever har startet en ukes høstferie. Det er flere perioder i løpet av skoleåret som er hektiske, men de første ukene etter skolestart er definitivt av det svært hektiske slaget. Plutselig er høstferien der, og lærerne får et lite pusterom før høsten setter inn for alvor.

Når det er ferie er det mange som endelig får tid til å lese litt, spille litt, sløve litt, gå litt, sitte litt lenger enn vanlig, ikke gjøre noen ting litt eller vaske og stresse litt. Det er så mangt man kan bruke en ferie til. Hvis du er en lærer som kunne tenke deg litt oppdatering på IKT i høsferien, så kommer jeg her med noen tips. Det er så mange som føler at de aldri får tid til å sette seg inn i alle flotte IKT-ressursene og tipsene de får høre om i hverdagen, men nå har du muligheten!

Gubben er kanskje på jobb, ungene i barnehagen, du har bare deg selv å tenke på, Aftenposten (på papir) er lest, kaffen er varm og disse fantastiske lenkene ligger foran deg. Klikk og gjør deg kjent med dem, slik at du kan ta dem i bruk over ferien:

• www.nrk.no/skole
  Fantastisk rikholdig side med massevis av godbiter fra NRKs arkiv. Her kan du søke på klipp ut fra kompetansemålene i K06. Flott å bruke små snutter herfra for eksempel som introduksjon til et tema.
• Google earth
  Har du ennå ikke lekt deg med Google earth, må du laste den ned nå! Fantastisk morsomt for liten og stor. Suverent å bruke med projektor i klasserommet. Her kan du gå fra verdensrommet til klasserommet på sekunder, eller du kan snu og se ut i verdensrommet!
• PowerPed
  Ferdige Powerpoint-presentasjoner til flere fag. Utrolig flotte presentasjoner,kvalitetssikrede og ferdig til bruk! Hver presentasjon inneholder også mye bakgrunnsstoff som læreren kan lese seg opp på i forkant - genialt. Vi har kjøpt inn alle presentasjonene til vår skole, og de brukes flittig (de koster ikke mye, og kan kopieres til internt bruk). Dersom din skole ikke allerede har kjøpt inn presentasjonene, må du få ledelsen til å kjøpe dem i morgen!
• Ideas to inspire
  Flott side med utrolig mange tips til bruk av IKT i klasserommet. Siden ser kanskje litt "jalla" ut, men innholdet er supert! Her finner man utrolig mange tips i forhold til både hardware og software som kan brukes i undervisningen.
• www.linksidene.no
  Stavangerskolen har laget en flott startside som er spekket med lenker. Klikk og bruk!
• IKT for elever
  På linksidene.no finner man også IKT for elever. Dette er utrolig flotte digitale kurs i tekstbehandling, presentasjon og regneark. Sett på elevene et headset og kjør i gang. Genialt!
• Moava - del og lær
  Flott lenkeside fra vår hjemmeside- og elevbloggleverandør. Her finner man massevis av flotte lenker sortert etter trinn og fag!
  
• www.skoleressurser.no
  Nok en super lenkeside for skolefolk fra folkene bak Moava. Finner du ikke mye morsomt å gjøre med klassen her, så kan ikke jeg hjelpe deg!
• Akropolis nettskole
  Bærum kommunes side med mange supre e-læringskurs og stor faglenkesamling.
• Lærebøkenes nettsteder
  I forbindelse med K06 ble det laget mange flotte nettsider til forlagenes lærebøker. Her ligger det mange gode digitale oppgaver i mange fag. Denne samlingen laget jeg på min tidligere skoles nettside, Lysejordet skole.
  

Dette er selvsagt bare noen få av utrolig mange flotte tips og ideer til IKT-bruk i klasserommene. Har du en god idé du vil dele? Legg det inn i kommentarfeltet under!

Digital dannelse

”Å kunne bruke digitale verktøy” er en av de 5 grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. At digitale ferdigheter er er så høyt prioritert i Kunnskapsløftet har ført til at skoler, skoleeiere og sentrale myndigheter har investert enorme summer på digital infrastruktur, innkjøp av maskiner og kompetanseheving av lærere og skoleledere de siste årene. Det har vært mange kritiske røster som har hevdet at satsingen har vært for stor, og undersøkelser viser at det ikke er blitt så mye ikt-basert undervisning som kunnskapsløftet legger opp til, til tross for massiv satsing.

Likevel. "Å kunne bruke digitale verktøy" er en grunnleggende ferdighet, og det kan vi ikke komme bort fra. (Selv om enkelte lærere sikkert kunne tenke seg å låse alle PC'ene inn i et skap og miste nøkkelen). I videregående skole får nå elevene hver sin PC, og enkelte kritiske røster mener dette vil ødelegge undervisningen og fjerne fokus fra læringsprosessen, mens andre jubler over nye muligheter for spennende undervisning.

Jeg skal ikke bruke mer tid på de kritiske røstene i lærerstanden og i fagforeningene våre ved denne anledningen, for fremtiden i skolen kommer til å bli enda mer digital enn den er i dag. Uansett om man liker det eller ei. Så hvordan forbereder vi våre skolebarn på denne digitale fremtiden på en best mulig måte? Hvordan skal elevene lære seg at PC'en i skolen ikke er til lek, men at den skal brukes til å lære på en enda bedre måte?

Jeg mener det er avgjørende at vi må jobbe med digital dannelse hos elevene fra de starter opp i barnahage og skole. For elevene skal PC'en være like naturlig å bruke i læringen som blyant og papir, og da kan man ikke vente med de digitale ferdighetene til elevene nærmer seg ungdomsskolealder. Barna som vokser opp i dag får mange av de digitale ferdighetene "inn med morsmelken", og dette må skolene bli flinkere til å utnytte.

I et vidt perspektiv handler digital dannelse om å inneha den kompetansen som trengs for å være en fullverdig deltaker i det digitale samfunnet. Men ettersom elevene blir mer og mer digitale, er det ikke først og fremst det teknologiske skolen må lære dem, men fokus må i stadig større grad dreies over på elevenes evne til kritisk å kunne benytte all informasjon og alle muligheter den digitale fremtiden åpner for dem. Barna må tidlig lære seg hvordan man oppfører seg og forholder seg til andre på nett, de må tidlig trenes til å bli gode på kildekritikk og de må fra de er små læres opp til hva som er godt nettvett.

Alt dette dreier seg om digital dannelse, og jeg mener fokus på dette fra tidlig alder er avgjørende for at den grunnleggende ferdigheten ”Å kunne bruke digitale verktøy” ikke bare blir ord i en læreplan.

Mer IKT i undervisningen - et lederansvar!

Årets ITU Monitor ble sluppet i dag, og resultatet er nedslående. Bruken av IKT-verktøy i undervisningen er veldig liten i grunnskolen, og verst står det til på ungdomsskolen og på 9. trinn spesielt, melder blant annet NRK i dag. Lærernes arbeidsmedtoder og usystematisk skoleledelse får mye av skylden for de dårlige resultatene.

Dette er ikke gode nyheter for norsk skole, men kanskje heller ikke så veldig overraskende? Satsingen på IKT i skolen de siste årene har nok vært fokusert for mye på antall elever per PC, og alt for lite på hvordan man kan utnytte dette utstyret på en god måte i undervisningen. Maskiner er kjøpt inn i hopetall, skoler er kablet opp og gjort trådløse, digitale tavler er hengt opp, men det viser seg altså at tilgangen til utstyr ikke har endret lærernes arbeidsmønster. Lærerne bruker PC i planleggingen av undervisningen, men maskinene er ikke en integrert del av undervisningen slik Kunnskapsløftet forutsetter.

Så hva gjør vi med dette? Hvordan skal vi snu trenden i årene som kommer? ITU Monitors kartlegging viser at usystematisk skoleledelse er en av flaskehalsene som hindrer IKT-basert undervisning, og derfor mener jeg det er essensielt å starte med skoleledelsen. Vi skoleledere må bli mye mer systematiske i arbeidet vårt med IKT. Det betyr blant annet at vi ikke kan nøye oss med å produsere flotte IKT-planer og å gjøre store innkjøp av utstyr. Det er minst like viktig å følge opp disse planene, blant annet ved å stille krav til lærerne. De må selvsagt kurses for å få IKT-kompetansen de trenger, men i tillegg må vedtatte planer følges av alle. Det er skoleledelsen som må påse at planene blir fulgt og at IKT blir en naturlig del av undervisningen i de fleste fag.

Det drives mye godt IKT-arbeid rundt om på mange skoler og i mange klasserom, men til nå har det vært typisk at det er enkeltlærere på skolene som bruker PC'en som en naturlig del av undervisningen. Alle elever i norsk skole må få en skikkelig opplæring i digitale ferdigheter uansett hvilken lærer de har, og det er en lederoppgave å påse at de får det!

Ville du vært komfortabel med at ditt barns lærer valgte å kutte ut bruk av blyant eller bøker i undervisningen fordi han ikke mestret verktøyet eller ikke syntes det var viktig nok? Det er på tide at alle i skolesamfunnet nå innser at digitale ferdigheter i dagens samfunn er en basisferdighet på linje med lesing, skriving og regning!

Skolenes nye ansikt utad

Ved mange skoler er det slik at skolesekretæren regnes som skolens ansikt utad, og derfor er det viktig at disse nøkkelpersonene i organisasjonene fremstår som hyggelige, høflige og, ikke minst, de skal ha svar på det meste! (Jeg må si jeg er imponert over vår sekretær ved Grav skole, Nina, som er like høflig i telefonen etter 150 telefonsamtaler og utallige avbrytelser klokken fire på ettermiddagen, som hun er i den første samtalen klokken åtte på morgenen!) Det er sekretærene man har vært vant til å møte når man har kontaktet skolen, på telefonen eller i skranken, og derfor er det i møte med dem man ofte har fått det første inntrykket av skolen.

Slik er det ikke lenger. Den teknologiske utviklingen de siste årene har gjort at vi søker mer og mer informasjon på nett, og vi forventer å finne det vi søker etter (i sommerferien har vår nettside hatt mer enn 2500 treff!). For mange er ikke deres første møte med en skole nødvendigvis skolesekretæren, men kanskje heller skolens hjemmeside. For en del skoleledere bør erkjennelsen av dette gi litt angst. Det er nemlig mye rart på hjemmesidefronten ved skolene rundt om i landet!

En del kommuner har gjort gode grep i forhold til denne problematikken, og både Oslo (Webfronter) og Bærum (Moava) har innført standardiserte publiseringsløsninger som gjør at layouten på nettsidene i kommunen er noenlunde likt, men skolene har fortsatt sitt eget nettsted hvor de styrer (nesten) alt innhold. I andre kommuner har man valgt å legge skolenes nettsider inn som en underside av kommunens hovednettside, som for eksempel i Asker og i Fredrikstad. Dette mener jeg er dårlige løsninger. Disse kommunene har ikke tatt inn over seg at vi lever i en digital hverdag, og når man søker informasjon fra en skole så ønsker man å komme til en levende, oppdatert og informativ nettside. Hva slags ansikt utad er det Rød skole her viser?

Selv om det er lagt godt til rette i mange kommuner med sentrale publiseringsmaler, som i Oslo og Bærum, så er det mye å hente på innholdssiden for mange skoler. Altfor mange skoler har uryddige sider med lite og irrelevant innhold, eller for mye innhold og rotete layout. Enkelte nettsider kan se veldig bra ut på forsiden, men når man klikker på fanene så "velter" innholdet over deg. Uklart er det også hva som befinner seg bak lenkene i fanene. Hva finner man for eksempel hvis man klikker på "Informasjon" - eller enda bedre, "Masse informasjon"? Bedre blir det ikke når lenkene fremstår som åpenbart utdaterte, som "Foreldremøte mai 2007", eller når vaiende flagg og informasjon om 17. mai ligger øverst i nyhetsfeltet ved skolestart i august...

Skolenes nettsider bør etter min mening lages ryddige, oversiktlige, informative og, ikke minst, lettfattelige for brukerne. Når jeg klikker meg inn på en skoles nettside for å lete etter et søknadsskjema for påmelding til SFO, så er det ikke logisk for meg å klikke på "Betalingskontrakt" for å komme til søknadsskjemaet. Hvorfor ikke skrive "Søknadsskjemaer"? Istedenfor å lage en lenke man kaller "Informasjon" hvor man samler alt man ikke vet hvor man skal plassere, kan man kanskje kutte ut noe ved å stille kritiske spørsmål. Er dette relevant for våre brukere? Er dette informasjon foreldrene vil søke? Bør dette ligge åpent ute tilgjengelig for alle?

Det finnes mange nettsider man kan dra på smilebåndet av rundt om i skolenorge, men jeg skal ikke fokusere på dem her. Istedenfor vil jeg trekke frem noen eksempler på ryddige, informative og gode "ansikt utad"-nettsider. Fjellhamar skole på Lørenskog har vunnet en pris for sin side. Lilleaker og Kastellet skoler i Oslo har flotte sider, basert på Oslo kommunes Webfronter løsning. Fra Bærum trekker jeg frem Høvik skole som en ryddig og flott nettside. Jeg vet det finnes mange flere!

Det er viktig for alle skoleledere å ta inn over seg at skolenes nettsider ikke lenger tåler å bli stemoderlig behandlet, for de er blitt et ansikt utad på lik linje med skolesekretæren. Hvilken nyutdannet lærer vil søke seg til en skole som har en rotete, innholdsløs hjemmeside uten relevant informasjon?

Ved å ha lagt ned en del tid og ressurser på å lage en nettside vi synes er ryddig og informativ er jeg sikker på at vi ved vår skole også har spart skolesekretær Nina for mange telefonsamtaler. Istedenfor å ringe, har mange (forhåpentligvis!) funnet at informasjonen de søkte var lett tilgjengelig på http://www.grav.skole.no/

Er det bare elendighet i norsk skole?

Det er et enormt fokus på dårlige resultater, bråkete elever, dårlige lærere og systemsvikt i den norske skolen i mediene. "Alle" aviser henger seg på, og såkalte seriøse aviser som Aftenposten er ikke bedre enn de andre. 15. juli presterer de å sammenligne den norske skolen med den italienske skolen, og da kan man jo lure på hvilken agenda de har. Kunnskapsministeren, Bård Vegard Solhjell, påpeker helt riktig at den italienske skolen har dårligere resultater enn den norske skolen, og hva er da poenget med artikkelen?

Hvorfor leter journalistene etter negative saker som kan sette den norske skolen i et dårlig lys? Hvorfor er det elendighetsbeskrivelsene som får nesten all spalteplass? Det er ingen tvil om at norsk skole ikke har prestert godt nok gjennom mange år, men med Kunnskapsløftet har det skjedd en stor dreining mot større faglig fokus i skolen. Dette vil garantert gi bedre resultater på sikt, men man kan ikke forvente at resultatene etter en ny reform vil komme i løpet av et år eller to.

Mye av suksessen i den finske skolen forklares nettopp med at de har jobbet jevnt og trutt gjennom mange år med de samme læreplanene. De har hatt stort fokus på godt utdannede lærere, noe som har gitt status til de som jobber i skolen. I Norge har vi derimot byttet planer jevnt og trutt gjennom alle år, i tillegg sliter vi med lav status for læreryrket. Den stadige svartmalingen av skolen hjelper ikke akkurat på dette!

Det er mye bra som foregår i den norske skolen, og resultatene i Oslo og Bærum tyder på at disse kommunene godt tåler sammenligningen med resultatene i den finske skolen. Hvorfor kan ikke mediene fokusere på mye av de gode som skjer i norsk skole? De kan skrive om endringene som er skjedd de siste årene, med mye større fokus på faglig trykk i undervisningen, bedre vurdering av prestasjonene og bedre tilbakemelding til enkeltelevene. Skriv om hva vi er bedre enn finnene og italienerne på; vi "knuser" dem i digitale ferdigheter, medbestemmelse og samarbeid. At enkeltpersoner går ut og hevder at den norske satsingen på IKT er for stor, blir egentlig for dumt. Kommer digitale ferdigheter til å bli mer eller mindre viktig i fremtiden? Dette vil garantert det norske samfunnet høste fruktene av i årene som kommer.

Er pressen kritiske nok til de internasjonale og nasjonale testene, og måler disse testene de som er viktig for fremtidens skole? Nei, pressen er ikke nok kritiske, og ja, testene måler mye bra! De viser blant annet at den norske skolen ikke har hatt nok trykk på basisferdighetene. Her er det derimot tatt grep, og resultatene vil komme, selv om de ikke kommer like fort som enkelte kunne ønske. Men hvor er testene som viser IKT-ferdigheter og samarbeidsevner? Her er norsk skole gode, men blir det nevnt? Er ikke dette viktige ferdigheter i fremtidens samfunn?

Jeg ønsker at mediene er sin rolle bevisst når de stadig svartmaler situasjonen i norsk skole. Hvem ønsker å jobbe i skolen når "alt" man får høre er negativt? Vi i skolen har tatt tak. Vi ser at vi ikke har vært gode nok på enkelte områder, og det jobber vi hver eneste dag for å gjøre noe med. Selvsagt skal mediene være kritiske, men de må også bli flinkere til å fokusere på det som er bra. Alle trenger ros i blant, også vi som jobber i skolen!

Finnes det forresten noen i det hele tatt som ønsker å gjøre den norske skolen "italiensk" : seks dager i uken på skolen, ingen frikvarter ute, lekser til mandag og karakterer fra femteklasse...