Er skolen klar for å betale for digitale innholdstjenester?

Den digitale utviklingen i samfunnet, og dermed også i skolen, har vært enorm de siste ti årene. På slutten av 1990-tallet og over i starten på 2000-tallet ble det investert i stadig mer datautstyr og programvare i skolene, men både maskinparken og tilgangen til god programvare til undervisningsbruk var ikke mye å skryte av. Internett var ennå ikke blitt allemannseie, og i skolen var det ofte bare noen få maskiner som var koblet mot nettet. Pedagogisk programvare på nett var heller ikke tilgjengelig, så derfor måtte man forholde seg til de programmene skolene hadde kjøpt inn og som var installert på den enkelte maskin. Få maskiner og dårlig utvalg av pedagogisk programvare gjorde at dataundervisning, for det het jo ennå ikke IKT, var noe de datainteresserte lærerne drev med.

2000-tallet kom, og den teknologiske utviklingen skjøt voldsom fart. Datamaskiner og internett ble raskt en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss, og da den nye lærerplanen, Kunnskapsløftet, kom i 2006 var "Å kunne bruke digitale verktøy" blitt tatt inn som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digitale ferdigheter ble plutselig sett på som like viktig som "Å kunne uttrykke seg muntlig", "Å kunne uttrykke seg skriftlig", "Å kunne lese" og "Å kunne regne". Dette måtte jo få store konsekvenser for undervisningen i skolen?

Som en av de fem grunnleggende ferdighetene skulle nå digitale ferdigheter inn som en naturlig del av alle fag, men dette var lettere sagt enn gjort. Hvordan skulle man gjøre dette i praksis? Lærerne hadde ikke den kompetansen de trengte, datainfrastrukturen i skolene var dårlig, og det fantes lite god pedagogisk programvare i skolen og på markedet.

Sakte men sikkert er skolene blitt mer og mer digitale. Kommunene og skolene har brukt mye ressurser på infrastruktur og kursing av lærere, og selv om det har gått sakte i mange skoler, så bruker man i dag digitale verktøy i undervisningen i stadig flere klasserom rundt om i landet. Forlagene var raskt på banen med nettbasert digitalt innhold etter at Kunnskapsløftet kom, og best av alt for skolene - det var gratis! Forlagene og andre tilbydere har de siste årene kommet med stadig mer digitalt innhold tilknyttet sine læreverk, og det aller meste av dette har vært gode nettbaserte programmer gratis tilgjengelig på internett – helt frem til nå.
I høst ble Salaby, Gyldendals store nettsatsing på pedagogisk programvare det siste året, lisensbelagt. Dette har vært et meget populært nettsted for 1.-4. klasselærere og elever, og kanskje nettopp derfor ser nå Gyldendal en mulighet for å kunne tjene tilbake noen av pengene de har investert. I tillegg til Salaby finnes det et utall andre pedagogiske programmer/nettsteder som koster en årlig lisens, og det er mange av dem som er veldig gode.

Men er norske skoler klare for å betale for disse tjenestene?

Det sitter nok langt inne for skolene å skulle betale for disse tjenestene, for man er blitt relativt godt vant med at forlagene har laget mange gode åpne nettsider tilknyttet læreverkene. Når forlag og andre tilbydere nå ønsker betaling for digitalt innhold, så må de regne med å møte skepsis hos dem som sitter på pengesekken i skolene. Skolene er vant til å bruke penger på lærebøker, kladdebøker og blyanter. Og kanskje en PC eller tre når det er blitt litt penger til overs! Men med lisenser på stadig flere digitale pedagogiske innholdstjenester, så må kanskje skolene tenke nytt?

Jeg er ganske sikker på at skolene vil være villige til å betale for gode digitale pedagogiske nettsider og nettressurser som for eksempel Salaby, Multi digitale tavler, og Creaza i årene som kommer. Det vil nok bare ta litt tid før denne type programmer blir vanlig i de fleste norske skoler, for det må en pedagogisk nytenkning til i både skoleledelse og pedagogisk personale før en skole vil være klar til å betale hva det koster. Det er avgjørende at disse nettstedene ikke må tenkes på som dataprogrammer, men som pedagogiske læreverk på linje alle andre læreverk som allerede kjøpes inn i alle skoler. Økonomien i de fleste skoler tilsier også at man er nødt til å tenke nytt, for de færreste kan få i både pose og sekk. Kanskje må man kutte ut noen lærebøker i et fag eller to slik at man heller kan bruke pengene på en lisens til et nettbasert pedagogisk program?

Kunnskapsløftet legger opp til at elevene skal lære å bruke digitale ferdigheter som en naturlig del av undervisningen, og derfor er gode digitale pedagogiske programmer så viktig. Kjøper en skole en lisens til for eksempel Salaby eller Creaza, så får man tilgang til en rekke oppgaver, verktøy og andre ressurser som på en naturlig måte kan brukes og integreres i undervisningen i mange fag. Når man i skolene erkjenner at digitale pedagogiske innholdstjenester må vurderes sammen med og opp mot andre læreverk man vurderer å kjøpe inn til undervisningen, da er skolen klar for å betale det disse tjenestene koster.

Store digitale forskjeller i Bærumskolen

Innlegget stod på trykk i Budstikka 15. juni 2010
I en artikkel i Budstikka 11. juni kunne vi lese om store digitale forskjeller mellom Bærumskolene. Det er flott at avisen setter fokus på disse forskjellene, for vi kan ikke akseptere at tilbudet til kommunens elever er så ulikt på dette området som det er i dag. Det kan ikke være slik at noen skoler utdanner digitalt kompetente elever, mens man ved naboskolen nesten ikke benytter digitale verktøy i opplæringen i det hele tatt.

For å endre på dette har Bærum kommune nå tatt grep, og denne våren ble Handlingsplan for utvikling av digitale ferdigheter i Bærumskolen vedtatt i Sektorutvalg for barn og unge. Dette er en meget god plan som, når den blir gjennomført, vil gi kommunens skoler det digitale løftet skolene trenger. Planen har mål og tiltak for følgende områder: opplæring av lærere, skoleledelsens ansvar, digitale læringsressurser, digital vurdering, hjem-skole samarbeid og infrastruktur. Skal man lykkes med denne satsingen er det viktig at alle disse delene av planen blir prioritert. Det nytter ikke å sitte med mye nytt utstyr uten kompetanse til å bruke det, og det hjelper lite dersom det er opp til hver enkelt lærer hvilket fokus man har på digitale ferdigheter. Det er til syvende og sist skoleledelsens ansvar at elevene får den opplæringen de har krav på.

I avisartikkelen ble det satt fokus på at mange ungdomsskoler brukte den digitale læringsplattformen lite. I Bærumskolen har man valgt å ikke ha læringsplattform for barneskolene, men med gjennomføringen av handlingsplanen vil dette forhåpentligvis innføres for alle. Bruk av læringsplattform stimulerer i seg selv til økt bruk av IKT som et verktøy for elever og lærere i undervisningen, det gir bedre muligheter for hjem-skole samarbeid og det vil være et viktig verktøy i den skriftlige vurderingen som alle Bærumskolene jobber med i disse dager. Innføring av læringsplattform fra tidlig alder, og krav fra skoleledelsen om aktiv bruk - dette vil være to viktige suksesskriterier for at Bærums fremtidige skoleelever skal bli digitalt kompetente.

Oppgradering av skolenes datamaskinparker blir også viktig for å fjerne de digitale forskjellene i Bærumskolen. I dag sliter mange skoler med gamle trege og maskiner, og derfor må utskiftingstakten kraftig opp! Hvert år bør 20% av maskinparken fases ut, for da sikrer vi oss at ingen maskiner er eldre enn fem år. Dette vil selvsagt være kostbart for kommunen og skolene, men det er i dag en stor utfordring at skoleelever overtar gammelt utstyr som bedrifter mener ikke holder mål. Holder ikke utstyret mål for en vanlig bedrift, holder det heller ikke mål for våre skoleelever!

Nesten ingen vil bli lærer i Asker og Bærum

I Budstikka lørdag 15. mai kunne man lese at nesten ingen av de 4000 nye studentene fra Asker og Bærum har søkt på "Grunnskolelærer 1-7" og "Grunnskolelærer 5-10". Det er også 25% færre søkere til studiet "Førskolelærer" i år fra disse kommunene. Dette er alarmerende tall, og dette vil sannsynligvis gjøre at kommunene vil få store problemer med å rekruttere lærere og førskolelærere på sikt.

Vi har i mange år hørt om stadig færre søkere til lærerskolene, og det er satt i gang spennende kampanjer som "Gnist" og "Har du det i deg?". Disse kampanjene har kanskje bidratt til øket søkning totalt i landet, men jeg mener at det er et stort problem for et distrikt at nesten ingen av de unge som kommer derfra ønsker å bli lærere. I Asker og Bærum blir dette veldig tydelig. 81 søkere til "Grunnskolelærer 1-7" og "Grunnskolelærer 5-10" av 4000 søkere sier det meste.

I Budstikkas artikkel er tre kommende studenter intervjuet, og jeg mener de peker på noe av det som er hovedproblemet; "Lærer- og førskolelærstudiet har lav status. Lønnen er lav og fagene virker kjedelige..." De har rett i to av tre. Statusen ER lav og lønna ER lav, men fagene er definitivt ikke kjedelige!

Det er liten tvil om at læreryrket er et meget viktig yrke i et samfunn, og det er helt avgjørende for videre vekst og utvikling at vi får dyktige mennesker til å gi fremtidens borgere en skikkelig utdanning. Målene for arbeidet til "Gnist" er vel og bra, men ingen av disse målene får Asker- og Bærumungdommen til å velge lærerskolen - på kort sikt. Skal vi få dem til å søke denne utdanningen, må lønnsnivået for lærere heves betraktelig. Slik lønnsnivået er i dag er det nesten umulig for lærere å etablere seg i pressområdene i og rundt Oslo.

Å etablere seg i Fiskarstranda i Sula kommune bør være overkommelig, selv for en lærer. Å etablere seg for en lærer i Asker eller Bærum er ikke på langt nær like overkommelig. Likevel tjener en lærer i Fiskarstranda akkurat like mye (eller like lite) som en lærer i pressområdene på Østlandet. Hvor er logikken? Her må Utdanningsforbundet på banen, og de må legge gammel likehetstenkning til side. Lærerne i Fiskarstranda, Vefsn, Vesterålen og Snåsa fortjener alle sin lønn (og mere til), men det er meningsløst at en lærer skal tjene det samme over hele landet. Lærerlønningene i pressområder må opp!

Som lokalsamfunn kan vi ikke sitte stille og se på at nesten ingen av "våre" ungdommer i Asker og Bærum ønsker å velge det fantastisk spennende læreryrket. Det er flott med gode kampanjer som på sikt kan bidra til flere søkere til lærerstudiene, men gode målsetninger og fancy slagord er dessverre ikke nok til å heve statusen for læreryrket blant dagens unge. Lønnsnivået må opp!

Vær en stolt profesjonell lærer!

Etter å ha sett denne fantastiske videosnutten, ble jeg så inspirert at jeg bare måtte skrive litt i bloggen! Hva er som gjør at mange lærere bøyer hodet litt? Hvisker, kanskje. Svarer litt motvillig. Nesten unnskyldende. "Jeg er lærer, jeg". Kanskje svarer de til og med; "Jeg er bare lærer, jeg", når de blir spurt om hva de jobber med. Sånn kan vi ikke ha det!

Alle som jobber i skolen opplever stadig at jobben deres diskuteres, karakteriseres og alt for ofte nedvurderes. De alle fleste har en mening om skolen. Alle har gått i en. Mange har barn i en. Mange har hatt barn i en. Alle har opplevelser fra en. Men dessverre er det alt for ofte de dårlige opplevelsene fra skolen som trekkes frem og diskuteres. En dårlig lærer. En håpløs skoleleder...

Vi skal være utrolig glade for at folk er opptatt av skole, for skolen er tross alt en av de viktigste samfunnsinstitusjonene vi har. Likevel mener jeg det er på tide at lærere og skolefolk retter seg opp i ryggen, hever hodet, rensker stemmen og tar litt større plass. Vi bør stå opp for yrket vårt, vi bør delta mer aktivt i skoledebattene, vi bør tilbakevise fordommer og uvitenhet og vi bør høyt og tydelig fortelle omverdenen hvor stolte vi er av den jobben vi gjør.

Hvorfor i all verden er det slik at vi skolefolk lar alle andre få lov til å fortelle oss hvordan vi burde gjort jobben vår bedre? Stiller vi spørsmål ved avgjørelsene til en lege eller en ingeniør? Nei, selvsagt gjør vi ikke det. Derfor må vi slutte å stå duknakket og "ta imot". Det er jo vi som kan dette! Det er vi som kan skole. Det er vi som kan tilpasset opplæring. Det er vi som kan fagene. Det er vi som kan konflikthåndtering. Det er vi som kan leseopplæring. Det er vi som kjenner læreplanen.

Derfor er det vi som må heve hodet og rette ryggen. Vi må fremstå som stolte profesjonelle pedagoger!

God høstferie, kjære lærere - tid for oppdatering?

Ja, så er jammen 6 uker av skoleåret allerede lagt bak oss, og lærere og elever har startet en ukes høstferie. Det er flere perioder i løpet av skoleåret som er hektiske, men de første ukene etter skolestart er definitivt av det svært hektiske slaget. Plutselig er høstferien der, og lærerne får et lite pusterom før høsten setter inn for alvor.

Når det er ferie er det mange som endelig får tid til å lese litt, spille litt, sløve litt, gå litt, sitte litt lenger enn vanlig, ikke gjøre noen ting litt eller vaske og stresse litt. Det er så mangt man kan bruke en ferie til. Hvis du er en lærer som kunne tenke deg litt oppdatering på IKT i høsferien, så kommer jeg her med noen tips. Det er så mange som føler at de aldri får tid til å sette seg inn i alle flotte IKT-ressursene og tipsene de får høre om i hverdagen, men nå har du muligheten!

Gubben er kanskje på jobb, ungene i barnehagen, du har bare deg selv å tenke på, Aftenposten (på papir) er lest, kaffen er varm og disse fantastiske lenkene ligger foran deg. Klikk og gjør deg kjent med dem, slik at du kan ta dem i bruk over ferien:

• www.nrk.no/skole
  Fantastisk rikholdig side med massevis av godbiter fra NRKs arkiv. Her kan du søke på klipp ut fra kompetansemålene i K06. Flott å bruke små snutter herfra for eksempel som introduksjon til et tema.
• Google earth
  Har du ennå ikke lekt deg med Google earth, må du laste den ned nå! Fantastisk morsomt for liten og stor. Suverent å bruke med projektor i klasserommet. Her kan du gå fra verdensrommet til klasserommet på sekunder, eller du kan snu og se ut i verdensrommet!
• PowerPed
  Ferdige Powerpoint-presentasjoner til flere fag. Utrolig flotte presentasjoner,kvalitetssikrede og ferdig til bruk! Hver presentasjon inneholder også mye bakgrunnsstoff som læreren kan lese seg opp på i forkant - genialt. Vi har kjøpt inn alle presentasjonene til vår skole, og de brukes flittig (de koster ikke mye, og kan kopieres til internt bruk). Dersom din skole ikke allerede har kjøpt inn presentasjonene, må du få ledelsen til å kjøpe dem i morgen!
• Ideas to inspire
  Flott side med utrolig mange tips til bruk av IKT i klasserommet. Siden ser kanskje litt "jalla" ut, men innholdet er supert! Her finner man utrolig mange tips i forhold til både hardware og software som kan brukes i undervisningen.
• www.linksidene.no
  Stavangerskolen har laget en flott startside som er spekket med lenker. Klikk og bruk!
• IKT for elever
  På linksidene.no finner man også IKT for elever. Dette er utrolig flotte digitale kurs i tekstbehandling, presentasjon og regneark. Sett på elevene et headset og kjør i gang. Genialt!
• Moava - del og lær
  Flott lenkeside fra vår hjemmeside- og elevbloggleverandør. Her finner man massevis av flotte lenker sortert etter trinn og fag!
  
• www.skoleressurser.no
  Nok en super lenkeside for skolefolk fra folkene bak Moava. Finner du ikke mye morsomt å gjøre med klassen her, så kan ikke jeg hjelpe deg!
• Akropolis nettskole
  Bærum kommunes side med mange supre e-læringskurs og stor faglenkesamling.
• Lærebøkenes nettsteder
  I forbindelse med K06 ble det laget mange flotte nettsider til forlagenes lærebøker. Her ligger det mange gode digitale oppgaver i mange fag. Denne samlingen laget jeg på min tidligere skoles nettside, Lysejordet skole.
  

Dette er selvsagt bare noen få av utrolig mange flotte tips og ideer til IKT-bruk i klasserommene. Har du en god idé du vil dele? Legg det inn i kommentarfeltet under!

Digital dannelse

”Å kunne bruke digitale verktøy” er en av de 5 grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. At digitale ferdigheter er er så høyt prioritert i Kunnskapsløftet har ført til at skoler, skoleeiere og sentrale myndigheter har investert enorme summer på digital infrastruktur, innkjøp av maskiner og kompetanseheving av lærere og skoleledere de siste årene. Det har vært mange kritiske røster som har hevdet at satsingen har vært for stor, og undersøkelser viser at det ikke er blitt så mye ikt-basert undervisning som kunnskapsløftet legger opp til, til tross for massiv satsing.

Likevel. "Å kunne bruke digitale verktøy" er en grunnleggende ferdighet, og det kan vi ikke komme bort fra. (Selv om enkelte lærere sikkert kunne tenke seg å låse alle PC'ene inn i et skap og miste nøkkelen). I videregående skole får nå elevene hver sin PC, og enkelte kritiske røster mener dette vil ødelegge undervisningen og fjerne fokus fra læringsprosessen, mens andre jubler over nye muligheter for spennende undervisning.

Jeg skal ikke bruke mer tid på de kritiske røstene i lærerstanden og i fagforeningene våre ved denne anledningen, for fremtiden i skolen kommer til å bli enda mer digital enn den er i dag. Uansett om man liker det eller ei. Så hvordan forbereder vi våre skolebarn på denne digitale fremtiden på en best mulig måte? Hvordan skal elevene lære seg at PC'en i skolen ikke er til lek, men at den skal brukes til å lære på en enda bedre måte?

Jeg mener det er avgjørende at vi må jobbe med digital dannelse hos elevene fra de starter opp i barnahage og skole. For elevene skal PC'en være like naturlig å bruke i læringen som blyant og papir, og da kan man ikke vente med de digitale ferdighetene til elevene nærmer seg ungdomsskolealder. Barna som vokser opp i dag får mange av de digitale ferdighetene "inn med morsmelken", og dette må skolene bli flinkere til å utnytte.

I et vidt perspektiv handler digital dannelse om å inneha den kompetansen som trengs for å være en fullverdig deltaker i det digitale samfunnet. Men ettersom elevene blir mer og mer digitale, er det ikke først og fremst det teknologiske skolen må lære dem, men fokus må i stadig større grad dreies over på elevenes evne til kritisk å kunne benytte all informasjon og alle muligheter den digitale fremtiden åpner for dem. Barna må tidlig lære seg hvordan man oppfører seg og forholder seg til andre på nett, de må tidlig trenes til å bli gode på kildekritikk og de må fra de er små læres opp til hva som er godt nettvett.

Alt dette dreier seg om digital dannelse, og jeg mener fokus på dette fra tidlig alder er avgjørende for at den grunnleggende ferdigheten ”Å kunne bruke digitale verktøy” ikke bare blir ord i en læreplan.

Mer IKT i undervisningen - et lederansvar!

Årets ITU Monitor ble sluppet i dag, og resultatet er nedslående. Bruken av IKT-verktøy i undervisningen er veldig liten i grunnskolen, og verst står det til på ungdomsskolen og på 9. trinn spesielt, melder blant annet NRK i dag. Lærernes arbeidsmedtoder og usystematisk skoleledelse får mye av skylden for de dårlige resultatene.

Dette er ikke gode nyheter for norsk skole, men kanskje heller ikke så veldig overraskende? Satsingen på IKT i skolen de siste årene har nok vært fokusert for mye på antall elever per PC, og alt for lite på hvordan man kan utnytte dette utstyret på en god måte i undervisningen. Maskiner er kjøpt inn i hopetall, skoler er kablet opp og gjort trådløse, digitale tavler er hengt opp, men det viser seg altså at tilgangen til utstyr ikke har endret lærernes arbeidsmønster. Lærerne bruker PC i planleggingen av undervisningen, men maskinene er ikke en integrert del av undervisningen slik Kunnskapsløftet forutsetter.

Så hva gjør vi med dette? Hvordan skal vi snu trenden i årene som kommer? ITU Monitors kartlegging viser at usystematisk skoleledelse er en av flaskehalsene som hindrer IKT-basert undervisning, og derfor mener jeg det er essensielt å starte med skoleledelsen. Vi skoleledere må bli mye mer systematiske i arbeidet vårt med IKT. Det betyr blant annet at vi ikke kan nøye oss med å produsere flotte IKT-planer og å gjøre store innkjøp av utstyr. Det er minst like viktig å følge opp disse planene, blant annet ved å stille krav til lærerne. De må selvsagt kurses for å få IKT-kompetansen de trenger, men i tillegg må vedtatte planer følges av alle. Det er skoleledelsen som må påse at planene blir fulgt og at IKT blir en naturlig del av undervisningen i de fleste fag.

Det drives mye godt IKT-arbeid rundt om på mange skoler og i mange klasserom, men til nå har det vært typisk at det er enkeltlærere på skolene som bruker PC'en som en naturlig del av undervisningen. Alle elever i norsk skole må få en skikkelig opplæring i digitale ferdigheter uansett hvilken lærer de har, og det er en lederoppgave å påse at de får det!

Ville du vært komfortabel med at ditt barns lærer valgte å kutte ut bruk av blyant eller bøker i undervisningen fordi han ikke mestret verktøyet eller ikke syntes det var viktig nok? Det er på tide at alle i skolesamfunnet nå innser at digitale ferdigheter i dagens samfunn er en basisferdighet på linje med lesing, skriving og regning!